Min mening

Dette blir årets siste innlegg på bloggen min. Jeg kan ikke si at jeg er trist av den grunn, men det har vært et helt greit prsojekt å jobbe med. Det at man skriver blogg om en bok gjør at man tenker mer over tingene man leser, og reflekterer over det. Før jul skrev vi bare om det som skjedde i boka, mens etter jul har vi gått litt dypere enn det, og skrevet om ting som miljøskildringer, tema, motiv, osv. Når man må skrive om ting som tema og miljøskildringer må man tenke over det man har lest, noe som gjør at man får mer ut av lesingen. Det er selvfølgelig lettere å bare skrive om det man leser, men man lærer mer når man også må analysere litt. Alt i alt synes jeg dette har væt et helt greit prosjekt å jobbe med.

Det at alle leser samme bok tror jeg er en dårlig ide, med mindre alle blir enig om en bok, noe som kan bli ekstremt vanskelig. Dersom læreren velger en bok alle skal lese, tror jeg det vil ende opp med mange sure miner. Det lureste er nok å la elevene velge selv hva de vil lese.

Motiv, tema og budskap

Jeg har ikke rukket å lese ferdig boka, og det blir derfor vanskelig å kommentere slutten og hva jeg synes om den.

Motivet i boka er ganske greit å finne, det er jo tross alt det som skjer. Veum og Lisbeth finner et lik i et basseng. Veum, som er privatetterforsker, og politiet prøver så å finne ut hvem som står bak mordet.

Det kan være vanskelig å finne temaet i en kriminalroman. Den behøver ikke alltid å ha en dypere mening. Et mulig tema i "Bitre Blomster" er forurensning og miljø. Vi får høre mye om en bedrift som slipper ut mye farlig avfall, og det er store demonstrasjoner og medieoppslag i forhold til dette. Miljø og forurensning er svært aktuelle tema i dagens samfunn, og det er mye snakk om dette.

Budskap er også vanskelig å finne i en kriminalroman. Et budskap har som mål å formidle noe. Det en kriminalroman formidler er underholdning og spenning, noe "Bitre Blomster" gjør.

Bokas spenningskurve så langt

Jeg har nå lest litt over halve boka, og spenningskurven er ganske klar. Som jeg fortalte i forrige innlegg begynte boka ganske brått med at Veum og Lisbeth finner en død mann i et basseng. Etter dette daler spenningskurven sakte nedover veldig lenge. Ikke før nå nylig har det begynt å bli litt action igjen. Det har vært mye "dør-til-dør" etterforskning av Veum så langt, men nå har saken plutselig tatt en ny retning. Den har blitt knyttet opp mot en gammel sak om en jente på syv år som hadde forsvunnet. Mannen som Veum og Lisbeth fant i bassenget, hadde en affære med moren til den syv år gamle jenta, og han var muligens i huset deres da jenta forsvant.

Her er en spenningskurve som til en viss grad passer til denne boka. Den starter med en spennende handling, men spenningen avtar, før den igjen går opp en del (ikke så mye som på grafen). Jeg tror, og håper, at jeg ikke har kommet til det mest spennende punktet i boka. Vi får se.

Jeg kommer tilbake senere angående motiv, tema og budskap, og til slutt min mening om å skrive bokblogg.

VÅR 2015

Første innlegg - Bitre blomster av Gunnar Staalesen

Boka starter midt i en handling. Varg Veum, bokas hovedperson, og en dame, Lisbeth Finslo, går mot et hus. Vi får senere vite at Veum skal passe på huset, mens husets eiere er i Spania. Eierne av huset er arkitekter. De har tidligere hatt stor suksess, og er derfor veldig rike. Huset deres er veldig stort og fint, og de vil at det skal se ut som det bor noen der. Grunnen til det er nok at det ikke skal se ut som et sted som er enkelt å rane. Lisbeth er den som har skaffet han jobben. Veum og Lisbeth hadde møtt hverandre ved at hun var fysioterapeuten hans. De hadde blitt godt kjent med hverandre, og likte hverandres selskap, men de hadde ikke et forhold.

Da de kommer inn i huset, går Lisbeth ned i kjelleren av huset. Plutselig kommer hun løpende opp. Hun ser skrekkslagen ut og har panikk. Veum prøver å roe henne ned, før han selv går ned. I kjelleren er det et basseng, og i bassenget ligger det en mann. Veum stuper ut i bassenget og drar opp mannen. han prøver å få liv i han, men han er død. Da han kommer opp igjen, er Lisbeth borte.
Han går ut for å se etter henne, men hun er ikke der heller. Plutselig hører han sirener. Da politiet kommer, kjenner de han igjen. Veum er en privatetterforsker som har hatt mye kontakt med politiet. Det viser seg at det er en mann som har kontaktet politiet. Siden det ikke er Veum som har gjort det, og det ikke kan være Lisbeth som har gjort det siden hun er en jente, må det være en tredje (eller flere) person som vet om drapet. Veum legger merke til at en av bilene som stod parkert nært huset, nå er borte. Kanskje har Lisbeth stukket av sammen med noen andre, og at det var denne personen som ringte politiet?

Dette er det første som skjer i boka. Boka hører til en serie med flere bøker om Veum som hovedperson, og forfatteren regner kanskje med at man kjenner hovedpersonen. Men dette betyr ikke at man ikke får et inntrykk av hvordan han er. Det kommer klart frem at han og alkohol tidligere har hatt et svært nært forhold, men han prøver å holde seg unna det for øyeblikket. Lisbeth får vi ikke vite så mye om. Hun er en fysioterapeut som jobber på en klinikk kalt Hjellestadklinikken. Kanskje får vi vite mer om henne senere.

Boka er skrevet med et veldig elegant språk. Her er et lite utdrag: "Jeg betraktet henne. Hun kledde landskapet. Vaktsomt som en gaselle krysset hun de afrikanske steppene på Kleiva, og da hun åpnet døren ved enden av rommet helt, var det som om hun trådte inn i en jungel full av farer." I dette utdraget har de akkurat kommet inn i huset. Det er utstoppede dyr spredt rundt i huset, noe som forklarer hvorfor han har valgt språket han har brukt i utdraget over. Han bruker veldig mange sammenligninger og metaforer når han skriver. Dette gjør det veldig lett å se for seg tingene som blir beskrevet, enten det er landskap eller personer.

Handlingene skjer på Kleiva i Bergen. Boka er gitt ut i 1991, og handlingene finner sted på denne tiden, vil jeg tro.