Min mening

Dette blir årets siste innlegg på bloggen min. Jeg kan ikke si at jeg er trist av den grunn, men det har vært et helt greit prsojekt å jobbe med. Det at man skriver blogg om en bok gjør at man tenker mer over tingene man leser, og reflekterer over det. Før jul skrev vi bare om det som skjedde i boka, mens etter jul har vi gått litt dypere enn det, og skrevet om ting som miljøskildringer, tema, motiv, osv. Når man må skrive om ting som tema og miljøskildringer må man tenke over det man har lest, noe som gjør at man får mer ut av lesingen. Det er selvfølgelig lettere å bare skrive om det man leser, men man lærer mer når man også må analysere litt. Alt i alt synes jeg dette har væt et helt greit prosjekt å jobbe med.

Det at alle leser samme bok tror jeg er en dårlig ide, med mindre alle blir enig om en bok, noe som kan bli ekstremt vanskelig. Dersom læreren velger en bok alle skal lese, tror jeg det vil ende opp med mange sure miner. Det lureste er nok å la elevene velge selv hva de vil lese.

Motiv, tema og budskap

Jeg har ikke rukket å lese ferdig boka, og det blir derfor vanskelig å kommentere slutten og hva jeg synes om den.

Motivet i boka er ganske greit å finne, det er jo tross alt det som skjer. Veum og Lisbeth finner et lik i et basseng. Veum, som er privatetterforsker, og politiet prøver så å finne ut hvem som står bak mordet.

Det kan være vanskelig å finne temaet i en kriminalroman. Den behøver ikke alltid å ha en dypere mening. Et mulig tema i "Bitre Blomster" er forurensning og miljø. Vi får høre mye om en bedrift som slipper ut mye farlig avfall, og det er store demonstrasjoner og medieoppslag i forhold til dette. Miljø og forurensning er svært aktuelle tema i dagens samfunn, og det er mye snakk om dette.

Budskap er også vanskelig å finne i en kriminalroman. Et budskap har som mål å formidle noe. Det en kriminalroman formidler er underholdning og spenning, noe "Bitre Blomster" gjør.

Bokas spenningskurve så langt

Jeg har nå lest litt over halve boka, og spenningskurven er ganske klar. Som jeg fortalte i forrige innlegg begynte boka ganske brått med at Veum og Lisbeth finner en død mann i et basseng. Etter dette daler spenningskurven sakte nedover veldig lenge. Ikke før nå nylig har det begynt å bli litt action igjen. Det har vært mye "dør-til-dør" etterforskning av Veum så langt, men nå har saken plutselig tatt en ny retning. Den har blitt knyttet opp mot en gammel sak om en jente på syv år som hadde forsvunnet. Mannen som Veum og Lisbeth fant i bassenget, hadde en affære med moren til den syv år gamle jenta, og han var muligens i huset deres da jenta forsvant.

Her er en spenningskurve som til en viss grad passer til denne boka. Den starter med en spennende handling, men spenningen avtar, før den igjen går opp en del (ikke så mye som på grafen). Jeg tror, og håper, at jeg ikke har kommet til det mest spennende punktet i boka. Vi får se.

Jeg kommer tilbake senere angående motiv, tema og budskap, og til slutt min mening om å skrive bokblogg.

VÅR 2015

Første innlegg - Bitre blomster av Gunnar Staalesen

Boka starter midt i en handling. Varg Veum, bokas hovedperson, og en dame, Lisbeth Finslo, går mot et hus. Vi får senere vite at Veum skal passe på huset, mens husets eiere er i Spania. Eierne av huset er arkitekter. De har tidligere hatt stor suksess, og er derfor veldig rike. Huset deres er veldig stort og fint, og de vil at det skal se ut som det bor noen der. Grunnen til det er nok at det ikke skal se ut som et sted som er enkelt å rane. Lisbeth er den som har skaffet han jobben. Veum og Lisbeth hadde møtt hverandre ved at hun var fysioterapeuten hans. De hadde blitt godt kjent med hverandre, og likte hverandres selskap, men de hadde ikke et forhold.

Da de kommer inn i huset, går Lisbeth ned i kjelleren av huset. Plutselig kommer hun løpende opp. Hun ser skrekkslagen ut og har panikk. Veum prøver å roe henne ned, før han selv går ned. I kjelleren er det et basseng, og i bassenget ligger det en mann. Veum stuper ut i bassenget og drar opp mannen. han prøver å få liv i han, men han er død. Da han kommer opp igjen, er Lisbeth borte.
Han går ut for å se etter henne, men hun er ikke der heller. Plutselig hører han sirener. Da politiet kommer, kjenner de han igjen. Veum er en privatetterforsker som har hatt mye kontakt med politiet. Det viser seg at det er en mann som har kontaktet politiet. Siden det ikke er Veum som har gjort det, og det ikke kan være Lisbeth som har gjort det siden hun er en jente, må det være en tredje (eller flere) person som vet om drapet. Veum legger merke til at en av bilene som stod parkert nært huset, nå er borte. Kanskje har Lisbeth stukket av sammen med noen andre, og at det var denne personen som ringte politiet?

Dette er det første som skjer i boka. Boka hører til en serie med flere bøker om Veum som hovedperson, og forfatteren regner kanskje med at man kjenner hovedpersonen. Men dette betyr ikke at man ikke får et inntrykk av hvordan han er. Det kommer klart frem at han og alkohol tidligere har hatt et svært nært forhold, men han prøver å holde seg unna det for øyeblikket. Lisbeth får vi ikke vite så mye om. Hun er en fysioterapeut som jobber på en klinikk kalt Hjellestadklinikken. Kanskje får vi vite mer om henne senere.

Boka er skrevet med et veldig elegant språk. Her er et lite utdrag: "Jeg betraktet henne. Hun kledde landskapet. Vaktsomt som en gaselle krysset hun de afrikanske steppene på Kleiva, og da hun åpnet døren ved enden av rommet helt, var det som om hun trådte inn i en jungel full av farer." I dette utdraget har de akkurat kommet inn i huset. Det er utstoppede dyr spredt rundt i huset, noe som forklarer hvorfor han har valgt språket han har brukt i utdraget over. Han bruker veldig mange sammenligninger og metaforer når han skriver. Dette gjør det veldig lett å se for seg tingene som blir beskrevet, enten det er landskap eller personer.

Handlingene skjer på Kleiva i Bergen. Boka er gitt ut i 1991, og handlingene finner sted på denne tiden, vil jeg tro.

Lenge siden sist

Nå begynner det å bli en stund siden sist jeg la ut et innlegg. Da fortalte jeg at jeg hadde begynt på en ny bok. Jeg holder fortsatt på med den samme boka. Det går ikke like fort med lesingen nå som i begynnelsen. Jeg glemte den egentlig bort en liten stund. Akkurat nå er jeg om lag halvveis i boka. Til nå har det gått litt sakte i boka, det har ikke skjedd så fryktelig mye de siste 50 sidene, men jeg føler at det snart vil skje noe stort. Veum har ikke funnet et gjennombrudd i saken om Mette, men han har fått vite litt av hvert om folkene som bodde i gata hvor Mette forsvant. Mange av dem han har snakket med vil helst ikke snakke så mye om den tiden da Mette forsvant.

Det ble et kort innlegg, men det er fordi skal sette meg ned for å lese nå.
Nytt innlegg kommer forhåpentligvis snart.

NY BOK!

Etter litt over en uke uten bok, har jeg endelig skaffet meg en ny. Den nye boka heter "Der hvor roser aldri dør" og er skrevet av Gunnar Staalesen. Boka hører til serien med bøkene om Varg Veum. Jeg har aldri lest noen bøker av denne forfatteren, men jeg har sett noen av Varg Veum-filmene. Det var pappaen min som anbefalte meg boka.

Boka handler om at en liten jente, Mette Misvær, sporløst forsvinner. Hun var ute og lekte i sandkassen mens moren hang opp klær. Moren fulgte med henne hele tiden, bortsett fra i et par minutter mens hun måtte gjøre noe annet. Da hun igjen skulle se etter datteren, var hun borte. Hun fikk panikk og løp ut for å se etter henne. Da hun forsto at hun ikke var utenfor huset, fikk hun panikk og løp dør til dør i nabolaget på leting etter henne.

Senere ble politiet kontaktet og det ble en stor etterforskning. Søket  etter henne ga aldri noe resultat. Tjuefire og et halvt år senere banker det på døren til Varg Veum. Det viser seg at det er moren til Mette som banker på. Hun vil at Veum skal prøve å finne Mette før saken blir foreldet, noe som skjer etter tjuefem år.

Nå har jeg lest om lag 50 sider av boka, og er blitt veldig "hektet" på den. Til nå virker det som en veldig god bok!

Ferdig med boka!

Da var jeg ferdig med boka. Kort sagt handler den om en gutt som heter Hans-Petter. Han er skolens mobbeoffer og liker å holde seg for seg selv. En dag får han en melding fra en mystisk person som heter Fera. De snakker en del, og etter en stund forteller hun at hun er fra fremtiden. Hans-Petter har problemer med å tro på det, men samtidig kan han ikke være helt sikker. Han tror egentlig hun er litt gal og lever i sin egen verden, men han liker henne.

En dag får Hans-Petter vite at moren hans og læreren hans, Gunnar, har blitt kjærester. Da snur livet hans seg opp ned. Plutselig begynner han å samarbeide med personen som har mobbet han i flere år, Andreas. De pønsker ut en plan for å ta knekken på Gunnar. Det ender med at de planter nakenbilder av noen jenter fra skolen på PCen hans.

Mens alt dette skjer, snakker Hans-Petter fortsatt med Fera. Han begynner å tro mer på henne, men han tviler fortsatt. Fera advarer Hans-Petter fra å samarbeide med Andreas, men Hans-Petter hører ikke på henne. En dag forteller hun at hun tror hun kan klare å ha en videosamtale med han. Dette er veldig vanskelig for henne å ordne siden hun faktisk er fra fremtiden. Det første hun gjør er å vise ham et bilde. Han skjønner ikke helt hvorfor først, men så ser han det plutselig. Det er et bilde av ham selv som voksen. De rekker ikke å snakke sammen lenge før de blir avbrutt av et kraftig jordskjelv, i Feras tid. Hans-Petter blir da overbevist om at hun er fra fremtiden.

Jeg skal ikke røpe avslutningen, men den er veldig overraskende.

Anbefaler jeg boka? Nja. Det er helt klart ikke den beste boka jeg har lest, men den var helt ok.
Hvis du liker at det er litt science-fiction, men at det ikke tar overhånd, kan dette være en god bok.